Test av 12 varmepumper – resultater og lærdom fra 2009-testen

Den mye omtalte «Test av 12 varmepumper» stammer fra en uavhengig undersøkelse der SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, testet tolv luft-til-luft-varmepumper på oppdrag for den svenske Energimyndigheten. Resultatene ble presentert i norske medier som VG og Dine Penger i 2009. Testen er i dag et historisk dokument, men den forklarer fortsatt godt hvorfor valg av varmepumpe betyr mye for strømregningen. Nedenfor gjennomgår vi hva testen faktisk fant, og hvordan du leser slike tester riktig i dag.

Hva var «Test av 12 varmepumper»?

Testen var en sammenligning av tolv luft-til-luft-varmepumper under kontrollerte laboratorieforhold. Målet var å finne ut hvor mye strøm hver modell faktisk sparte en husholdning gjennom en hel fyringssesong, ikke bare hvor effektiv pumpen var på en enkelt mild dag. Pumpene ble vurdert i flere klimasoner, fra mildt kystklima til streng kulde, fordi en varmepumpe oppfører seg helt ulikt ved +5 °C og ved −20 °C.

En luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra uteluften og blåser den inn i rommet. Typisk leverer den rundt 3 kWh varme for hver kWh strøm den bruker – de resterende omtrent 2 kWh hentes gratis fra uteluften. Vil du ha grunnprinsippet forklart fra bunnen, har vi en egen artikkel om hva en varmepumpe egentlig er og en som går gjennom hvordan en varmepumpe fungerer.

Hvem sto bak testen?

Testen ble utført av SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, et uavhengig svensk forskningsinstitutt med akkrediterte laboratorier. Oppdragsgiver var Energimyndigheten, den svenske energimyndigheten, som jevnlig får testet energikrevende produkter for forbrukere. At en offentlig oppdragsgiver og et nøytralt institutt sto bak, er grunnen til at tallene ble sett på som troverdige og ble gjengitt bredt i Norden.

Et viktig poeng for dagens lesere: SP eksisterer ikke lenger under det navnet. I 2017 ble instituttet en del av RISE Research Institutes of Sweden, som i dag utfører tilsvarende testing og sertifisering av varmepumper. Finner du henvisninger til «SP-testen», er det altså samme fagmiljø som nå opererer under RISE-navnet.

Den opprinnelige omtalen i norske medier ligger fortsatt ute: Les hele testen på VG.no.

Hvilke varmepumper ble testet?

De tolv modellene kom fra fem produsenter som fortsatt er godt kjent på det nordiske markedet:

• IVT – svenskprodusert, kjent for Nordic Inverter-serien
• Toshiba
• Mitsubishi Electric
• Panasonic
• Carrier

Alle var luft-til-luft-modeller beregnet på oppvarming av bolig. Testen listet ikke opp alle tolv modellnumrene offentlig, men de sammenlignbare toppmodellene fra hver produsent utgjorde kjernen i undersøkelsen.

Hva ble resultatet?

Vinneren samlet sett var IVT Nordic Inverter 12 KHR-N, en svenskprodusert pumpe som ga mest besparelse i de aller fleste klimasoner og ved de fleste oppvarmingsbehov. Resultatet var likevel ikke det samme overalt: i svært kaldt klima var Mitsubishi Electric FD «Kirigamine» (modell MSZ-FD35VA/MUZ-FD35VABH) den som holdt effekten best når temperaturen falt langt under null. Du finner en egen omtale av Mitsubishi MSZ-FD35VABH her på siden.

I mildt kystklima var forskjellene mellom de kjente merkene små. Testen konkluderte derfor pragmatisk: der klimaet er mildt, kan du trygt velge den rimeligste av de seriøse modellene, fordi besparelsen blir omtrent lik uansett.

Hvor mye kunne du spare?

Det mest oppsiktsvekkende funnet var hvor stor forskjell det var mellom beste og dårligste pumpe. I middels kaldt klima skilte det rundt 2 400 kWh i året mellom toppmodellen og den svakeste. I kaldt klima var gapet enda større. Med dagens strømpriser tilsvarer det flere tusen kroner i året – på selve modellvalget alene.

Testen regnet også på totalbesparelsen. Med et oppvarmingsbehov på 20 000 kWh i året kunne den beste pumpen kutte over 12 900 kWh av strømforbruket til oppvarming. Besparelsespotensialet var størst i boliger med et oppvarmingsbehov over cirka 12 000 kWh i året – jo mer du bruker på oppvarming, desto mer er det å hente. Vil du presse kostnaden ytterligere, har vi samlet råd om hvordan du får den beste varmepumpe-prisen.

Et par praktiske forbehold fulgte også med: en luft-til-luft-varmepumpe varmer stort sett bare den etasjen eller det rommet der innedelen står, så panelovner trengs fortsatt i soverom og andre rom. Effekten faller når det blir kaldere; pumpene i testen virket ned mot −20 °C, og de beste leverte rundt 2,5 ganger tilført energi helt ned til −15 °C.

Hvordan testes varmepumper i dag?

Metodikken har endret seg mye siden 2009, og det er den viktigste grunnen til at du ikke bør kjøpe etter gamle testresultater. I dag styres sammenligningen av standardiserte EU-tall.

Hva er SCOP?

SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) er sesongvarmefaktoren – pumpens gjennomsnittlige effektivitet over en hel fyringssesong, ikke bare ved én temperatur. En SCOP på 4 betyr at pumpen i snitt gir 4 kWh varme per kWh strøm gjennom sesongen. Jo høyere SCOP, desto lavere strømregning. Moderne topp-modeller oppgis med SCOP godt over 5, mens pumpene fra 2009-testen lå klart lavere. Nettopp fordi SCOP tar hensyn til variasjonen gjennom sesongen, er det et mer realistisk tall enn den gamle COP-verdien som ble målt på ett driftspunkt.

EU-energimerket

Alle nye luft-til-luft-varmepumper selges i dag med et EU-energimerke som viser energiklasse (fra A+++ og nedover) basert på SCOP, samt lydnivå og oppgitt effekt. Merket gjør det enkelt å sammenligne modeller på likt grunnlag uten å stole på produsentenes markedsføring. Vi har skrevet mer om energimerking av luft-til-luft-varmepumper og hva de ulike klassene betyr.

Hvem tester varmepumper nå?

Uavhengige tester utføres fortsatt av akkrediterte institutter som RISE (det tidligere SP) i Sverige og tilsvarende tekniske institutter, i tillegg til forbrukerorganisasjoner. Her på siden samler vi flere slike kilder – se blant annet vår oversikt over en grundig test av varmepumper. Vær oppmerksom på at mange «best i test»-lister på nett bygger på produsentenes egne SCOP-tall, ikke på uavhengig måling.

Hva har endret seg siden 2009?

Teknologien har tatt store steg, og rammene rundt kjøpet er annerledes. De viktigste endringene:

• Bedre effektivitet: Dagens inverterstyrte pumper har klart høyere SCOP enn 2009-modellene og beholder effekten bedre i kulde.
• Nytt kjølemedium: Mange nye modeller bruker kjølemediet R32, som har lavere klimapåvirkning enn de eldre typene.
• Standardisert merking: SCOP og EU-energimerket har erstattet de gamle, mindre sammenlignbare tallene.
• Endret støtte: Enova gir i dag ikke tilskudd til luft-til-luft-varmepumper for privatpersoner – teknologien regnes som moden. Støtte finnes derimot til blant annet luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper. Les mer om hvordan du kan få tilskudd til din varmepumpe.

Slik tolker du «best i test»

En testvinner er bare «best» for et bestemt bruksområde og klima. Det viktigste poenget fra 2009-testen gjelder fortsatt: riktig modell avhenger av hvor du bor. Bruk denne rekkefølgen når du vurderer en test:

• Sjekk klimasonen. En pumpe som vinner i Sør-Norge, er ikke nødvendigvis best på Østlandet i streng kulde.
• Se på SCOP, ikke bare toppeffekten. Høy effekt på en mild dag sier lite om sesongforbruket.
• Finn ut hvem som testet. Uavhengig laboratorium veier tyngre enn en produsentbrosjyre.
• Kontroller alderen. En test eldre enn noen få år sammenligner modeller som trolig er utgått.

Vanlige feil når du stoler på en gammel test

Den største fallgruven er å kjøpe dagens pumpe basert på en 17 år gammel vinner. Flere feil går igjen:

• Å jakte på en utgått modell. IVT Nordic Inverter 12 KHR-N selges ikke lenger som ny; ettermarkedsprisene sier ingenting om verdien av en fersk pumpe.
• Å overse egen bolig. Testtall gjelder et standardhus. Dårlig isolasjon, åpen planløsning eller flere etasjer endrer regnestykket.
• Å undervurdere monteringen. Feil plassering av inne- og utedel kan spise opp gevinsten en god modell gir. Se våre råd om hvorfor mange bruker varmepumpen feil.
• Å glemme lyd og vedlikehold. Innedelen i 2009-testen kunne nå rundt 60 desibel på maks luftmengde; nyere modeller er stillere, men lydnivå bør alltid sjekkes på energimerket.

Hvem passer en luft-til-luft-varmepumpe for?

En luft-til-luft-varmepumpe egner seg best i boliger med vannbåren elektrisk oppvarming som hovedkilde, et åpent rom der innedelen kan varme flere soner, og et årlig oppvarmingsbehov som er høyt nok til at besparelsen monner – som nevnt særlig over cirka 12 000 kWh. Den passer mindre godt som eneste varmekilde i oppdelte boliger med mange lukkede rom, og i de aller kaldeste strøkene bør du velge en modell som er bygget for lave temperaturer. Bor du i mildt kystklima, var konklusjonen i 2009 at prisforskjellen mellom seriøse merker ofte betyr mer enn effektivitetsforskjellen – et råd som fortsatt holder.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvem utførte «Test av 12 varmepumper»?

Testen ble gjennomført av SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, på oppdrag for den svenske Energimyndigheten. SP er siden 2017 en del av RISE Research Institutes of Sweden. Resultatene ble presentert i norske medier som VG og Dine Penger i 2009.

Hvilken varmepumpe vant testen?

IVT Nordic Inverter 12 KHR-N ga mest besparelse i de fleste klimasoner og var den samlede vinneren. I svært kaldt klima holdt Mitsubishi Electric FD «Kirigamine» effekten best.

Hvor mye kunne den beste pumpen spare?

I middels kaldt klima skilte det rundt 2 400 kWh i året mellom beste og dårligste modell. Ved et oppvarmingsbehov på 20 000 kWh i året kunne den beste pumpen kutte over 12 900 kWh av strømforbruket til oppvarming.

Kan jeg bruke testen fra 2009 når jeg kjøper i dag?

Nei, ikke direkte. Modellene er utgått, og dagens pumper er mer effektive. Bruk heller SCOP-verdien og EU-energimerket på nye modeller, og velg en pumpe som passer klimaet der du bor.

Gir Enova støtte til luft-til-luft-varmepumpe?

Nei. Enova gir i dag ikke tilskudd til luft-til-luft-varmepumper for privatpersoner, fordi teknologien regnes som moden. Støtte kan derimot være aktuelt for blant annet luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper.