Grundig test av varmepumper: slik testes de

Illustrasjon av en varmepumpe på en testplattform i et laboratorium, omgitt av mikrofoner, måleinstrumenter og en skjerm med målekurver.

Få produkter selges med så mange tall og påstander som varmepumper, men bak de beste tallene ligger det grundige laboratorietester. En grundig test av varmepumper måler hvor mye varme pumpen gir igjen for strømmen den bruker, hvordan den oppfører seg når det blir kaldt ute, og hvor mye støy den lager. Denne guiden forklarer hvem som tester varmepumper, hvordan testene gjennomføres, hva begreper som COP og SCOP betyr, hvordan du leser energimerket, og hvordan du bruker testresultatene når du skal kjøpe.

Viktige punkter

  • Grundige tester måles i laboratorium etter standardene EN 14511 og EN 14825, slik at modeller kan sammenlignes direkte.
  • COP er effektivitet ved én temperatur; SCOP er gjennomsnittet for en hel sesong.
  • EU deler testingen i tre klimasoner – kald, temperert og varm – og tallet du oftest ser gjelder temperert (mildt) klima.
  • I norsk kulde yter de fleste pumper lavere enn sesongsnittet på energimerket.
  • Størrelse, plassering og støy betyr ofte mer enn noen få tideler på SCOP.

Hvem tester varmepumper?

Det er få aktører som gjennomfører uavhengige tester av varmepumper, og de viktigste resultatene i Norden stammer fra ett statlig miljø. Svenske Energimyndigheten, en offentlig eid institusjon som jobber for mer effektive energisystemer, har siden midten av 2000-tallet fått testet luft-til-luft-varmepumper for nordiske forhold. Selve målingene er utført ved det svenske forskningsinstituttet som i dag er en del av RISE (tidligere SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut).

I Norge har Forbrukerrådet publisert og formidlet mange av disse testresultatene til norske forbrukere. Fordi uavhengig testing er dyrt, bygger norske oversikter ofte videre på de samme svenske målingene i stedet for å gjennomføre helt nye tester.

Statlige og uavhengige testinstitutter

Uavhengige institutter tester under kontrollerte og standardiserte forhold, slik at resultatene fra ulike modeller kan sammenlignes direkte. Resultater for produkter som selges på markedet blir publisert, mens prototyper og modeller som ikke er i salg, vanligvis holdes utenfor. Dette gjør publiserte tester til en nøytral kilde, i motsetning til markedsføringsmateriell.

Produsentenes egne tall

Produsentene oppgir også egne verdier, blant annet den lovpålagte energimerkingen. Disse tallene er målt etter samme standarder, men de er valgt og presentert av selgeren. Et flaggskip kan for eksempel markedsføres med en svært høy SCOP-verdi som gjelder en liten utgave av modellen under gunstige forhold. Derfor er det lurt å skille mellom tall fra en uavhengig test og tall fra et produktark.

Slik foregår en grundig varmepumpetest

En grundig test gjennomføres i et laboratorium der både inneluft og uteluft kan reguleres til faste temperaturer. Pumpen får så yte varme under en rekke ulike forhold, og instituttet måler nøyaktig hvor mye elektrisk effekt den bruker og hvor mye varme den leverer. Målingene følger europeiske standarder: EN 14511 beskriver hvordan ytelse og effektfaktor måles ved gitte punkter, mens EN 14825 beskriver hvordan disse punktene regnes om til et sesongtall.

Testing i tre klimasoner

Varmebehovet er helt forskjellig i Sør-Europa og i Norden, og derfor deler EU inn testingen i tre klimasoner. En og samme varmepumpe vil få ulik effektivitet avhengig av hvor kaldt det er ute, og tabellen under viser hva sonene betyr for en norsk kjøper.

Sammenligning av klimasoner

KlimasoneReferansebyTypisk forBetydning for norske kjøpere
KaldHelsinkiNorden og innlandetMest relevant, men oppgis ikke alltid av produsenten
TemperertStrasbourgMellom-EuropaStandardverdien på energimerket; pålagt oppgitt
VarmAthenSør-EuropaMinst relevant; gir høyest SCOP-verdi

Poenget for norske forhold er at tallet du oftest ser, gjelder et mildere mellomeuropeisk klima. Den samme pumpen montert i kaldt nordisk klima vil som regel yte lavere. Produsentene er pålagt å oppgi verdien for den tempererte sonen (Strasbourg), mens verdien for den kalde sonen ikke alltid oppgis – Forbrukerrådet har for eksempel bare fått oppgitt kald-sone-tall for om lag halvparten av pumpene.

Lydnivå og andre egenskaper

En grundig test måler mer enn ren energieffektivitet. Lydnivå er et sentralt punkt, fordi støy fra innedelen er en av de vanligste klagene fra brukere. Testene ser også på hvordan pumpen oppfører seg på kalde dager, hvor godt den avrimer utedelen, og hvor jevn varmen blir. Moderne luft-til-luft-pumper bruker nesten alltid inverterstyrte motorer, som justerer kompressorens turtall trinnløst i stedet for å slå seg av og på, og dette gir både jevnere varme og bedre effektivitet.

COP og SCOP – hva tallene faktisk betyr

De to viktigste tallene i en varmepumpetest er COP og SCOP, og de beskriver effektivitet på to helt forskjellige måter. Begge forteller hvor mye varme pumpen gir per enhet strøm den bruker – jo høyere tall, desto mer varme for pengene.

COP – virkningsgrad i øyeblikket

COP står for «Coefficient of Performance» og er et øyeblikksbilde: forholdet mellom avgitt varme og tilført strøm ved én bestemt temperatur. En COP på 4,5 ved +7 °C betyr at pumpen gir 4,5 kilowatt varme for hver kilowatt strøm den bruker ved denne utetemperaturen. COP faller når det blir kaldere ute, så en COP-verdi uten oppgitt temperatur sier lite.

SCOP – virkningsgrad over en hel sesong

SCOP står for «Seasonal Coefficient of Performance» og er et gjennomsnitt for en hel fyringssesong. Metoden deler sesongen inn i mange temperaturtrinn, regner ut en COP for hvert trinn, og veier dem sammen etter hvor mange timer hvert trinn varer. Når pumpen ikke klarer varmebehovet alene og en elektrisk tilleggsvarme må slå inn, regnes den tilleggsvarmen med en virkningsgrad på 1. SCOP gir derfor et mer realistisk bilde av hele vinteren enn en enkelt COP-verdi, men det er fortsatt et laboratorietall og ikke en garanti for hva du selv vil oppleve hjemme.

Energimerket: slik leser du det

Energimerket er den enkleste måten å sammenligne effektivitet på, og det bygger på de samme målingene som testene. Luft-til-luft-varmepumper merkes med en fargeskala fra grønt (mest effektivt) til rødt (minst effektivt), der bokstaven for oppvarming beregnes ut fra SCOP. Merket viser også oppgitt varmeeffekt og lydnivå.

Vær oppmerksom på at bokstavkarakteren på merket som regel gjelder den tempererte klimasonen. To pumper med samme bokstav kan derfor yte ulikt i norsk kulde. Vil du vite mer om hvordan merket er bygget opp, har vi en egen gjennomgang av energimerking av luft-til-luft-varmepumper. Det er også verdt å vite at feilmerking forekommer: stikkprøver har avdekket at enkelte pumper har vært merket feil, noe vi har omtalt i artikkelen om utbredt feilmerking.

Slik tolker du testresultater før du kjøper

Det viktigste rådet er å se på tallene som gjelder ditt eget klima og ditt eget hus, ikke bare den høyeste verdien i brosjyren. Her er en praktisk fremgangsmåte:

  • Se etter kald-sone-verdien. Hvis produsenten oppgir SCOP for både temperert og kald sone, er kald sone mest relevant for det meste av Norge.
  • Sjekk COP ved lav temperatur. Hvordan pumpen yter ned mot −10 til −15 °C sier mer om norske vintre enn sesongsnittet alene.
  • Tilpass effekten til boligen. En pumpe som er for liten, må bruke mye tilleggsvarme på de kaldeste dagene, mens en som er for stor, kan gå ineffektivt. Riktig dimensjonering betyr mer enn noen få tideler på SCOP.
  • Vei inn støy og plassering. Lavt lydnivå og god avriming er viktig for komforten, særlig når innedelen henger i et oppholdsrom.

Vil du ha mer grunnleggende bakgrunn før du sammenligner, forklarer vi hva en varmepumpe er og hvordan en varmepumpe fungerer i egne artikler.

Vanlige feil når folk sammenligner varmepumpetester

Den vanligste feilen er å sammenligne tall som ikke er målt under samme forhold. Her er fellene som går igjen:

  • Å stole blindt på den høyeste SCOP-verdien. Toppverdien gjelder ofte en liten modellvariant i mildt klima, ikke den størrelsen du faktisk trenger.
  • Å overse klimasonen. En A-merket pumpe i temperert sone kan falle flere hakk i kald sone.
  • Å blande COP og SCOP. En høy COP ved +7 °C sier lite om hvordan pumpen klarer en kald januar.
  • Å tro at testtallet er det du får hjemme. Reell ytelse påvirkes av isolasjon, plassering, innstillinger og bruk. Mange varmer for eksempel huset feil – se mange bruker varmepumpe feil.
  • Å glemme at det blir dyrere i kulda. Effektiviteten synker når det er kaldt, slik vi forklarer i dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager.

Et historisk eksempel på en varmepumpetest

For å vise hvordan testresultater presenteres, er Energimyndighetens eldre tester et nyttig eksempel. I en test omtalt i 2011 ble de fire siste målte pumpene med en nominell effekt rundt 3,2 kW stilt opp mot hverandre – blant dem modeller fra Panasonic, Mitsubishi og Toshiba. Resultatene ble vist som årsvarmefaktor for seks ulike forbruks- og temperaturscenarier, fra et mildt årsmiddel på +8 °C til et kaldt på +1,3 °C.

Det mest lærerike med tallene var hvor små forskjellene var: årsvarmefaktoren lå typisk mellom rundt 2,0 i det kaldeste scenariet og rundt 4,0 i det mildeste, og pumpene skilte seg sjelden mer enn noen få tideler fra hverandre. Testlederen pekte også på at effektiviteten over tid hadde steget, at maksimal effekt var økt fra 3–4 kW til at 7 kW var blitt vanlig, og at støy var den vanligste klagen blant rundt 250 spurte brukere. Disse tallene er historiske og brukes her kun for å illustrere metoden – dagens modeller yter bedre. Les hele artikkelen på tu.no.

Vil du se hvordan flere modeller kan stilles opp mot hverandre, har vi også en oversikt i test av 12 varmepumper.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på COP og SCOP?

COP er effektiviteten ved én bestemt utetemperatur, altså et øyeblikksbilde. SCOP er gjennomsnittlig effektivitet gjennom en hel fyringssesong, beregnet ved å veie sammen ytelsen ved mange ulike temperaturer. SCOP gir derfor et mer helhetlig bilde av en vinter.

Hvorfor yter varmepumpen min dårligere enn tallet i brosjyren?

Energimerket og de oppgitte tallene gjelder ofte et mildere, mellomeuropeisk klima og måles i laboratorium. I kaldt norsk klima faller effektiviteten, og faktorer som isolasjon, plassering, innstillinger og bruk påvirker også resultatet hjemme hos deg.

Hvem tester varmepumper for nordiske forhold?

Svenske Energimyndigheten har fått testet luft-til-luft-varmepumper for nordiske forhold, med målinger utført ved svensk forskningsinstitutt (i dag en del av RISE). I Norge formidler Forbrukerrådet mange av disse resultatene til forbrukerne.

Hvilken SCOP-verdi bør jeg se etter i Norge?

Se etter verdien for den kalde klimasonen hvis den er oppgitt, siden den er mest relevant for norske vintre. Sjekk gjerne også hvordan pumpen yter ved lave temperaturer, ikke bare sesongsnittet for temperert klima.

Er den mest effektive varmepumpen i testen alltid best for meg?

Ikke nødvendigvis. Riktig størrelse til boligen, lavt lydnivå og god oppførsel i kulde betyr ofte mer enn noen få tideler på SCOP. Den beste pumpen er den som passer ditt hus, ditt klima og ditt varmebehov.