Feilmerking av varmepumper: hva energimerket egentlig forteller

Et energimerke med klasse A på en luft-til-luft-varmepumpe er ingen garanti for at pumpen faktisk er energieffektiv. Allerede i 2011 slo danske myndigheter alarm om at en rekke varmepumper bar et A-merke de ikke levde opp til, og saken avdekket svakheter i merkeordningen som fortsatt er verdt å kjenne til. Denne artikkelen forklarer hva feilmerking av varmepumper er, hvordan energimerkingen fungerer i dag, og hvordan du leser merket riktig før du kjøper.

Hva betyr feilmerking av varmepumper?

Feilmerking betyr at en varmepumpe viser en bedre energiklasse enn den fortjener ut fra målt ytelse. Energimerket skal fortelle hvor effektivt apparatet omdanner strøm til varme eller kjøling, men merket er bare så pålitelig som testene og dokumentasjonen bak det. Når tallene som oppgis er for optimistiske, havner pumpen i en høyere klasse enn den egentlig hører hjemme i.

Feilmerking kan oppstå på to måter. Den ene er bevisst juks, der en leverandør oppgir ytelsestall som ikke stemmer med virkeligheten. Den andre er mer utilsiktet og handler om generøse testbetingelser, avrunding og måletoleranser som til sammen løfter en middelmådig pumpe opp en klasse eller to. For deg som forbruker er resultatet det samme: merket lover mer enn maskinen holder.

Bakgrunn: da danske myndigheter slo alarm

Saken som satte feilmerking på dagsordenen, startet i Danmark i 2011. Den danske Energistyrelsen gjorde stikkprøver av luft-til-luft-varmepumper og fant at flere modeller var merket langt bedre enn de målte verdiene tilsa, skriver Ingeniøren. I en av kontrollene bar fem av elleve pumper et A-merke, mens de i realiteten bare var effektive nok til et D-merke, og kunne derfor ikke selges lovlig.

Da myndighetene senere gikk gjennom leverandørenes dokumentasjon for 53 A-merkede produkter, viste det seg at rundt seks av ti ikke oppfylte kravene til klassen de var oppført i. Energistyrelsen varslet at leverandører som ikke fjernet de feilmerkede enhetene, kunne bli politianmeldt. En oppfølgende test i 2013 fant at bare et fåtall av de kontrollerte pumpene faktisk levde opp til A-nivå, selv om flere beholdt merket fordi de var satt på markedet før reglene ble strammet inn. Tidligere undersøkelser pekte dessuten på at flere av de feilmerkede pumpene kom fra samme fabrikk i Kina.

Energistyrelsen var tilbakeholden med å kalle det direkte svindel, og valgte i stedet å innskjerpe de europeiske merkereglene. Den norske fagpressen fulgte saken tett – du kan lese hele artikkelen på tu.no. Poenget er fortsatt relevant: et merke er ikke sterkere enn kontrollen bak det.

Slik fungerer energimerkingen i dag

Energimerkingen av luft-til-luft-varmepumper ble lagt om fra 2013, blant annet som følge av den typen problemer som dukket opp i Danmark. I dag bygger ordningen på EUs energimerkeforordning (626/2011) og egne minstekrav til energieffektivitet (økodesign). Reglene gjelder apparater med inntil 12 kW kjøle- eller varmekapasitet, og brukes også i Norge gjennom energimerkeforskriften. Les mer om omleggingen i artikkelen om ny energimerking av luft-til-luft-varmepumper.

SEER og SCOP – de to tallene som betyr noe

De to viktigste tallene på et moderne energimerke er SEER og SCOP. SEER (Seasonal Energy Efficiency Ratio) måler hvor effektivt pumpen kjøler over en hel kjølesesong, mens SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) måler effektiviteten i oppvarming over en hel fyringssesong. For norske boliger er det SCOP – også kalt årsvarmefaktor – som er mest interessant, siden de fleste bruker pumpen til å varme opp.

Et SCOP-tall på 4,0 betyr forenklet at pumpen gir fire kilowattimer varme for hver kilowattime strøm den bruker, regnet som et gjennomsnitt over sesongen. Jo høyere tall, desto bedre. SCOP beregnes etter standarden EN 14825, der fyringssesongen deles opp i mange timer med ulik utetemperatur, slik at tallet gir et mer realistisk årsbilde enn et enkelt måletall. Hvordan selve teknologien henter varme ut av uteluften, kan du lese om i gjennomgangen av hvordan en varmepumpe fungerer.

Energiklasser fra A+++ til D

Energimerket plasserer pumpen i en bokstavklasse ut fra SEER- og SCOP-verdiene. For luft-til-luft-varmepumper går skalaen fra A+++ som best og nedover, og de øverste klassene ble faset inn gradvis etter at ordningen startet. Tabellen under viser hvilke verdier som kreves for hver klasse i oppvarmings- og kjølemodus.

Merk at bokstaven alene ikke forteller hele historien. To pumper i samme klasse kan ha merkbart ulik SCOP, og forskjellen i årlig strømforbruk kan bli flere hundre kilowattimer. Derfor er selve tallet mer presist enn bokstaven.

De tre klimasonene

SCOP kan beregnes for tre ulike referanseklimaer, og valget av klima påvirker tallet kraftig. «Average» tilsvarer et klima som Strasbourg, «Warmer» tilsvarer Athen, og «Colder» tilsvarer Helsinki. Fyringssesongen er lengst og kaldest i Colder-sonen, som derfor gir de laveste SCOP-verdiene.

På selve energimerket er det obligatorisk å oppgi SCOP for Average-klimaet. Det er altså det mildeste av de tre nordlige referanseklimaene som vanligvis står oppført, mens verdien for kaldt klima ofte må etterspørres særskilt.

Hvorfor energimerket kan lure deg i norsk klima

Energimerket kan gi et for rosenrødt bilde i Norge fordi tallet som står der, er beregnet for et mildere klima enn vårt. En pumpe som får en høy klasse ut fra Average-klimaet, vil normalt yte dårligere i norsk vinterkulde, der kompressoren jobber hardere og pumpen med jevne mellomrom må bruke energi på å avrime utedelen.

Effektiviteten faller dessuten når det blir riktig kaldt ute, nettopp når varmebehovet er størst. Det er bakgrunnen for at mange opplever at pumpen bruker uventet mye strøm på de kaldeste dagene – et fenomen vi går nærmere inn på i artikkelen om at det er dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager. For norske kjøpere er derfor SCOP-verdien for Colder-sonen ofte mer opplysende enn bokstavklassen på merket.

Hvordan kunne pumper få feil merke?

Feilmerkingen i den danske saken skyldtes en kombinasjon av svak kontroll og rom for tolkning. Tre forhold gikk igjen:

• Måletoleranser: Myndighetene må godta en viss avvikstoleranse mellom oppgitt og målt verdi. Det ga rom for at pumper som egentlig lå i en lavere klasse, likevel kunne passere.
• Leverandørenes egne tall: Klassen bygde i stor grad på dokumentasjon fra produsentene selv, og uavhengig etterprøving var mangelvare da ordningen var ny.
• Felles opphav: Flere av de feilmerkede modellene kom fra samme produksjon, slik at én optimistisk ytelsesangivelse kunne prege mange merkevarer samtidig.

Tilsvarende behov for uavhengig ettersyn gjelder også andre sider ved varmepumper, slik det kommer fram i saken om kravet om kontroll av alle varmepumper.

Minstekrav og markedskontroll

I dag er det ikke bare et spørsmål om hvilken klasse en pumpe havner i, men også om den i det hele tatt får selges. Gjennom EUs økodesignregler er det satt minstekrav til energieffektivitet, og varmepumper som ikke oppfyller kravene, mister CE-merkingen og kan ikke lenger importeres eller selges i EU/EØS-området. Kravene fungerer altså som et gulv som fjerner de minst effektive produktene fra markedet.

Markedskontroll betyr at myndighetene kan plukke modeller fra butikkhyllene og teste dem på nytt. Det var nettopp slik kontroll som avdekket den danske feilmerkingen. For deg som kjøper er lærdommen at merket er en start, ikke et sluttbevis – uavhengige tester og måledata veier tyngre enn bokstaven på etiketten.

Slik leser du energimerket riktig

Du unngår de fleste fallgruvene ved å lese merket systematisk i stedet for å stole på bokstaven alene. Gå fram slik:

• Finn SCOP-tallet, ikke bare klassen. Det er SCOP for oppvarming som avgjør strømforbruket ditt gjennom vinteren.
• Be om verdien for kaldt klima (Colder/Helsinki). Den ligger nærmere norske forhold enn Average-tallet som står på selve merket.
• Sammenlign pumper i samme kapasitetsklasse. SCOP henger sammen med hvor stor pumpen er dimensjonert for, så sammenlign likt med likt.
• Sjekk uavhengige tester. Måledata fra forbruker- og energimyndigheter avslører forskjeller som ikke synes på bokstaven.
• Vær skeptisk til «A-merke» uten tall. En markedsføring som bare nevner klassen, skjuler nettopp det du trenger å vite.

Vanlige feil når du tolker energimerket

De fleste misforståelser rundt energimerket handler om å lese for lite ut av det. Disse feilene går oftest igjen:

• Å tro at A er A. Spennet innenfor én bokstavklasse kan være stort, og to A-merkede pumper er ikke nødvendigvis like effektive.
• Å overse klimasonen. Average-tallet på merket er målt for et mildere klima enn det norske og overvurderer ytelsen i kulde.
• Å blande sammen COP og SCOP. COP er et øyeblikksmål ved faste betingelser, mens SCOP er et sesongsnitt – det er SCOP du skal sammenligne på.
• Å glemme dimensjonering. En pumpe som er for stor eller for liten for boligen, yter dårligere enn merket lover, uansett klasse.
• Å la klassen avgjøre alene. Pris, støy, servicenett og uavhengige tester hører også med i vurderingen.

Hvem bør være ekstra oppmerksom?

Alle som skal kjøpe varmepumpe har nytte av å forstå merket, men noen grupper bør være spesielt oppmerksomme. Bor du i et område med lange, kalde vintre, er avstanden mellom merkets Average-tall og den reelle ytelsen størst, og da teller SCOP for kaldt klima mye. Er du først og fremst opptatt av å holde strømregningen nede, er det de konkrete SCOP-tallene og uavhengige tester av varmepumper som gir deg svaret, ikke bokstaven.

Er du nybegynner og bare vil ha en trygg oversikt før du begynner å sammenligne modeller, kan det lønne seg å starte med grunnlaget for hva en varmepumpe er, slik at tallene på merket gir mening når du står i butikken.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva betyr feilmerking av varmepumper?

Feilmerking betyr at en varmepumpe er plassert i en bedre energiklasse enn den målte ytelsen tilsier. Det kan skyldes bevisst juks med ytelsestall, eller generøse testbetingelser og måletoleranser som løfter pumpen opp en klasse. Resultatet er at merket lover mer effektivitet enn pumpen faktisk leverer.

Er A-merket det samme som best i test?

Nei. A-merket forteller bare hvilken klasse pumpen er plassert i, ikke hvor den rangerer mot konkurrentene. Innenfor én klasse kan det være betydelige forskjeller i SCOP, og uavhengige tester avdekker skiller som ikke synes på bokstaven. En høy klasse er et godt utgangspunkt, men ikke et bevis på at pumpen er best.

Hva er forskjellen på COP og SCOP?

COP er et øyeblikksmål på effektivitet ved faste, standardiserte betingelser, mens SCOP er et gjennomsnitt beregnet over en hel fyringssesong med varierende utetemperatur. SCOP gir derfor et mer realistisk bilde av årlig strømforbruk, og det er SCOP du bør bruke når du sammenligner moderne luft-til-luft-varmepumper.

Hvorfor yter varmepumpen dårligere enn energimerket i Norge?

Fordi SCOP-tallet på merket er beregnet for «Average»-klimaet, som tilsvarer et mildere klima enn det norske. I norsk vinterkulde jobber kompressoren hardere, og pumpen bruker energi på avriming, slik at den reelle effektiviteten blir lavere. Verdien for kaldt klima (Colder) ligger nærmere det du kan forvente her.

Hvordan kan jeg sjekke om energimerket stemmer?

Se etter de konkrete SCOP- og SEER-tallene i stedet for bare bokstavklassen, be forhandleren om verdien for kaldt klima, og sammenlign pumper av samme størrelse. Kryss deretter av mot uavhengige tester fra forbruker- og energimyndigheter. Stemmer tallene dårlig med testresultatene, er det grunn til å være skeptisk.