Varmepumpen ingen effekt-tyv: stjeler den strøm fra nettet?

Hver gang kulda setter inn, kommer spørsmålet tilbake: belaster alle varmepumpene strømnettet så mye at de blir en «effekt-tyv» på de kaldeste vinterdagene? En svensk studie fra forskningsorganet Elforsk konkluderte med at frykten i stor grad var overdrevet. Husholdninger med varmepumpe bruker nemlig ofte andre varmekilder når det blir virkelig kaldt, og avlaster dermed nettet akkurat når behovet er størst. I denne artikkelen går vi gjennom hva studien faktisk fant, forskjellen på effekt og energi, hvordan pumpa oppfører seg i streng kulde, og hvorfor temaet er mer aktuelt enn noensinne etter at Norge innførte en effektbasert nettleie.

Hva betyr det at varmepumpen er en «effekt-tyv»?

Påstanden handler om effekttopper, ikke om det totale strømforbruket. En «effekt-tyv» er i denne sammenhengen et apparat som trekker mye strøm på én og samme tid – typisk i de kaldeste timene på morgenen og ettermiddagen – og dermed er med på å presse kapasiteten i strømnettet.

Bekymringen har særlig vært knyttet til luft-til-luft-varmepumper. Virkningsgraden deres faller når det blir kaldt ute, og eldre modeller kan slutte å levere varme rundt -20 °C. Tanken var at folk da ville skru på panelovner i stedet, slik at mange husstander samtidig trakk mye strøm fra nettet. Spørsmålet studien satte seg fore å undersøke, var om dette faktisk skjer i praksis.

Effekt og energi er to forskjellige ting

Forskjellen på effekt og energi er hele nøkkelen til å forstå debatten. Effekt måles i kilowatt (kW) og forteller hvor mye strøm som brukes i ett bestemt øyeblikk. Energi måles i kilowattimer (kWh) og forteller hvor mye strøm som brukes over tid, for eksempel i løpet av et år.

En varmepumpe er svært god på å spare energi: den henter mesteparten av varmen gratis fra uteluften eller bakken, og bruker typisk bare én kilowattime strøm for å levere to til fem kilowattimer varme. Over et helt år kutter det energiforbruket til oppvarming kraftig. Vil du forstå mekanismen bak, har vi en egen forklaring på hvordan en varmepumpe fungerer.

Utfordringen ligger på effekt-siden. I de kaldeste timene jobber pumpa tyngst og virkningsgraden er lavest, samtidig som alle andre også fyrer for fullt. Det er dette sammenfallet i tid – den samtidige effekttoppen – som bekymrer dem som planlegger og drifter strømnettet. En varmepumpe kan altså være en helt i energiregnskapet og likevel bidra til en effekttopp i noen få timer.

Hva viste den svenske Elforsk-studien?

Studien fant ingen holdepunkter for at varmepumper stjeler effekt fra nettet på kalde dager. Arbeidet ble ledet av Christian Dahlström i rådgivingsselskapet Sweco og formidlet gjennom bransjeorganisasjonen Svensk Energi. Konklusjonen var at den økte bruken av varmepumper generelt ikke skaper problemer for dem som driver nettet.

Forklaringen ligger i hvordan folk faktisk oppfører seg. Ifølge studien lar mange husholdninger med varmepumpe innetemperaturen falle litt på de kaldeste dagene og supplerer med en varmekilde som ikke belaster strømnettet, for eksempel vedovn. For jordvarme- og bergvarmepumper, som påvirkes mindre av utetemperaturen, brukes panelovner ofte som tillegg – men studien fant at heller ikke dette fikk konsekvenser for kraftforsyningen på kalde dager. Du kan lese hele den opprinnelige artikkelen på tu.no.

To forbehold er viktige å ta med. For det første er dette en svensk studie fra 2011, basert på svenske forhold og boligvaner. For det andre peker den selv på et unntak: i områder der nettet allerede er hardt belastet, kan det oppstå overbelastning hvis mange husstander går over fra olje eller ved til varmepumpe omtrent samtidig.

Slik oppfører folk seg når det blir skikkelig kaldt

Studiens hovedpoeng er atferd: husholdninger tilpasser seg prisen og været. Når strømmen er dyr og kulda streng, velger mange å dempe forbruket eller bytte til ved. Pris er en viktig driver bak både valget av oppvarming og hvordan den brukes fra dag til dag.

Dette er samtidig bakgrunnen for at mange bruker pumpa på en lite gunstig måte. Å skru pumpa helt av om natten og «fyre opp» igjen om morgenen gir nettopp den effekttoppen man helst vil unngå. Vi har samlet de vanligste tabbene i artikkelen om at mange bruker varmepumpe feil. Som supplerende varmekilde på de kaldeste dagene er vedfyring i en biopeis et av alternativene som avlaster strømnettet, slik studien beskriver.

Hvor mye varme gir pumpa i streng kulde?

Kuldeytelsen er kjernen i hele diskusjonen, fordi det er her effektbehovet fra nettet eventuelt vokser. Virkningsgraden oppgis som en COP-verdi (Coefficient of Performance): tallet forteller hvor mange kilowattimer varme pumpa gir per kilowattime strøm den bruker. En COP på 3 betyr tre ganger så mye varme ut som strøm inn.

Luft-til-luft-varmepumper

Luft-til-luft-pumper er mest værutsatt. COP faller gjerne mot 2 når det er -15 til -20 °C, og synker sjelden mye lavere før moderne pumper kobler seg ut. Mange toppmodeller er fabrikktestet og spesifisert ned mot -25 til -30 °C, mens eldre modeller kan slite allerede under -15 °C. Et enkelt COP-tall ved én temperatur sier derfor lite om hva du faktisk sparer gjennom en hel vinter. Se derfor etter SCOP – «seasonal COP» – som er en sesongvektet virkningsgrad og gir et riktigere bilde i et kaldt klima. Flere nyttige poenger finner du i oversikten over luft-til-luft-varmepumper.

Væske-til-vann og luft-til-vann

Bergvarme- og jordvarmepumper (væske-til-vann) påvirkes langt mindre av utetemperaturen, fordi de henter varmen fra fjell eller bakke som holder jevn temperatur hele året. De kan dimensjoneres til å dekke nær hele husets varmebehov, og leverer stabil COP også på kalde dager. Luft-til-vann-pumper ligger et sted imellom: de bruker uteluften, men varmer opp vann til radiatorer eller gulvvarme, og mister også noe ytelse i streng kulde.

Kan mange varmepumper likevel belaste strømnettet?

Svaret er ja – lokalt og under visse forutsetninger – selv om den samlede effekten på landsbasis er mindre dramatisk enn fryktet. Den svenske studien gjelder atferd på husholdningsnivå. Nettselskapene må likevel dimensjonere nettet for de verste timene i året, og der kan mange nye varmepumper i et allerede belastet område bli merkbart.

I Norge har Statnett tidligere pekt på at luft-til-luft-varmepumper er et eksempel på et energitiltak som kan øke behovet for å bygge ut mer kraftnett, nettopp fordi de bidrar til effekttoppene på de kaldeste dagene. Norsk Varmepumpeforening har på sin side understreket at det er vedfyringen på de aller kaldeste dagene som betyr mest for nettet. Dette er et annet perspektiv enn den svenske studien, og vi går grundigere inn på kapasitetsspørsmålet i artikkelen om hvordan varmepumper kan sprenge nettkapasiteten.

Et sentralt poeng fra reguleringsmyndighetene er at det å erstatte en oljefyr med varmepumpe øker effektbelastningen i nettet, selv om det samtidig kutter både klimautslipp og energiforbruk. Energi går ned, effekt kan gå opp – igjen forskjellen som gjør temaet komplisert.

Effekttariff: nå betaler du for effekttoppene

Siden 1. juli 2022 betaler norske strømkunder en nettleie som er delt i to, og dette har gjort «effekt-tyv»-spørsmålet til noe du merker på regningen. Nettleia består nå av et kapasitetsledd og et energiledd. Energileddet følger hvor mange kilowattimer du bruker, mens kapasitetsleddet følger hvor høy effekttopp du har.

Hovedregelen er at kapasitetsleddet beregnes ut fra gjennomsnittet av de tre timene i måneden der du brukte mest strøm, fordelt på tre ulike dager – ofte kalt «tre-dagers-regelen». Jo høyere de tre toppene er, desto dyrere blir nettleia. Poenget med ordningen er å jevne ut forbruket gjennom døgnet, slik at nettet ikke må bygges ut bare for noen få ekstreme timer.

For deg med varmepumpe betyr det at det lønner seg å unngå at pumpa og andre store forbrukere som varmtvannsbereder, elbillader og ovn drar på samtidig i de dyreste timene. Dette er også grunnen til at det kan bli dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager enn før, selv om det totale energiforbruket er lavt.

Vanlige misforståelser om varmepumper og strømnettet

De fleste misforståelsene kommer av at effekt og energi blandes sammen. Her er de vanligste:

• «Varmepumper øker strømforbruket.» Nei – de reduserer energiforbruket (kWh) til oppvarming betydelig. Det er effekttoppen (kW) i enkelttimer som kan øke, ikke årsforbruket.
• «Alle varmepumper slutter å virke ved -20 °C.» Det gjaldt eldre luft-til-luft-modeller. Nyere pumper spesifiseres gjerne ned mot -25 til -30 °C, og berg- og jordvarme påvirkes lite av kulda.
• «Ett COP-tall forteller hvor mye jeg sparer.» Nei. COP måles ved én temperatur. Se på SCOP for et realistisk sesongbilde i norsk klima.
• «Det er best å skru pumpa av når jeg ikke er hjemme.» Store på/av-sykluser lager nettopp effekttopper når pumpa skal hente inn igjen varmen. Jevn, lav drift er oftest både billigere og snillere mot nettet.
• «Hvis pumpa ikke stjeler effekt, spiller det ingen rolle når jeg bruker strøm.» Med dagens effektbaserte nettleie betaler du direkte for dine egne effekttopper.

Hvem bør bry seg om dette?

Temaet er mest relevant for deg som vurderer eller allerede har varmepumpe i et kaldt klima. Bor du et sted med milde vintre, er effektproblematikken liten, og energibesparelsen dominerer. Bor du i et område med streng kulde eller et nett som allerede er hardt belastet, er det verdt å tenke på dimensjonering, en plan for supplerende varme på de kaldeste dagene, og hvordan du fordeler forbruket for å holde effekttoppene nede. For en grunnleggende innføring kan du starte med hva en varmepumpe er.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Stjeler varmepumpen effekt fra strømnettet?

Ifølge den svenske Elforsk-studien gjør den det ikke i vesentlig grad, fordi mange husholdninger bruker andre varmekilder på de kaldeste dagene. Lokalt, i allerede belastede nett, kan mange nye pumper likevel bidra til effekttoppene.

Hva er forskjellen på effekt og energi?

Effekt (kW) er hvor mye strøm du bruker i ett øyeblikk, mens energi (kWh) er hvor mye du bruker over tid. En varmepumpe kutter energiforbruket mye, men kan gi en kortvarig effekttopp i de kaldeste timene.

Fungerer varmepumpen når det er -20 °C?

Berg- og jordvarmepumper påvirkes lite av kulda. Nyere luft-til-luft-pumper spesifiseres ofte ned mot -25 til -30 °C, men virkningsgraden (COP) faller mot rundt 2, og det kan være lurt å ha en supplerende varmekilde.

Hvorfor har jeg fått høyere nettleie med varmepumpe?

Siden juli 2022 har nettleia et kapasitetsledd som beregnes ut fra dine tre høyeste effekttimer i måneden. Trekker pumpa og andre store apparater mye strøm samtidig, øker den toppen og dermed nettleia.

Hvordan reduserer jeg effekttoppene fra varmepumpen?

Kjør pumpa jevnt i stedet for å slå den av og på, unngå å samkjøre varmtvannsbereder, elbillader og ovn i de dyreste timene, og bruk eventuelt en annen varmekilde som ved på de aller kaldeste dagene.